Ikke for mye, ikke for lite,men akkurat passe....

Det er fordeler og ulemper med nær sagt det meste, og enhver alder har sin "sjarm". Jeg prøver å fokusere mest mulig på de positive sidene ved livet.

Noe jeg verdsetter etter å ha blitt voksen er bevissheten på hva jeg faktisk gjør med livet mitt, og jeg lærer så utrolig masse på det personlige plan. Jeg har faktisk lært meg å si nei. Før var det et fremmedord på tre bokstaver. Jeg har blitt mer bevisst på å sette mine egne grenser. "Flink pike syndromet" var i mange sammenhenger mitt varemerke. Jeg skulle greie alt, og da til enhver tid. Det grenseløse gjorde meg utslitt, både fysisk og psykisk.

Skamfølelsen er jo lett å kjenne igjen i dagens samfunn. Før var den knyttet til det du hadde gjort, i dag er den et resultat av alt du ikke får gjort.

Jeg ville så gjerne være pliktoppfyllende og tilpasningsdyktig....rett og slett bli sett på som "flink". I ettertid ser jeg at dette var et "prosjekt" for å tilfredstille alle andres krav og behov.Hva ble igjen til meg selv ? Ingen ting. Jeg var til slutt ikke i stand til å dekke mine egne behov, og etter mange år tilhørte jeg gruppen "utbrente".

Dagen kom da jeg måtte ta "Time out". Jeg måtte ta noen grep, og gjøre noen beinharde valg. Valgene ble ikke tenkt ut på en dag, ei heller handlingen relatert til valgene. Jeg måtte tenke gjennom alle arenaene i livet mitt; privatlivet, jobben...... Jeg kunne ikke tillate meg selv å overse tegnene på en konstant sliten kropp.

I dag høster jeg mange goder av bevisst jobbing med livsskvaliteten. Jeg gleder meg mer og mer over de små ting, for nettopp de små ting blir jo til store gleder.

Tiden går ikke lenger....den kommer :)